Er barnet ditt en dårlig taper?
Barnet ditt ser på deg med skøyeraktig blikk og sier "førstemann". Storebror får med seg leken og løper avgårde. Lillebror hyler i det han innser at han har tapt.
Skjerm er byttet ut med brettspill. I det storesøster innser at hun er i ferd med å tape, velter hun brettet og roper at alle er dumme mens hun stormer ut av rommet.
De fleste foreldre har opplevd det; Barnet som ikke tåler å tape. Den morsomme leken som ender med skrik.
Mange foreldre bekymrer seg over at barnet sitt ikke tåler å tape. Er det sånn at raserianfallet når han taper, er en usympatisk egenskap ved barnet vårt? Når disse tankene streifer oss, blir vi ofte kjappe til å korrigere. Vi har en rekke uttrykk i det norske vokabularet som tilsier at vi egentlig bør tåle så inderlig vel, den seieren som ikke rammet oss selv. "Er du med på leken, må du tåle steken". "Det viktigste er ikke å vinne, men delta".
Her er noen perspektiv som kanskje kan hjelpe deg, neste gang du bekymrer deg over at barnet ditt er en dårlig taper.
For alle barn er det viktig å mestre. For å kunne mestre, er barnet ofte nødt til å gå gjennom ulike faser med frustrasjon. Og det er helt nødvendig at barnet ikke gir opp. Glidelåser kan virke som et uovervinnelig prosjekt, å få på seg sokker uten at de blir klumpete, virker nesten umulig. Og barnet øver og øver, iherdig. Følelsen av å mestre er deilig. Og den er viktig. At barn lærer seg nye ferdigheter er helt nødvendig for utviklingen deres. Derfor trener vi mye med barna; på å gå, slutte med bleie, spise selv, kle på seg, og etter øver de på å svømme, sykle, gå på ski. I ulike faser er det ekstra viktig for barnet å kjenne på mestringsfølelsen. "Førstemann til bilen", kunne vi oversette med "La meg vinne, for det er så viktig for meg å kjenne at jeg får til ting".
Å spille spill er mer enn bare moro. Det krever en rekke ferdigheter som turtaking, følge regler, noen ganger motoriske eller kognitive ferdigheter. I tillegg innebærer det en viktig sosial og emosjonell komponent; å glede seg over at andre gjør det bra, uavhengig av om man selv ikke gjør det bra. Og det krever at man må tåle vanskelige følelser,som blant annet skuffelse.
Av og til når vi spiller med barnet vårt, kan vi være bevisste på hva barnet trenger av oss; trenger hun primært den gode kontakten, bli sett, eller få le? Trenger han å kjenne på at han er i utvikling og mestrer livet? Eller trenger han hjelp til å håndtere vanskelige følelser?
Antakeligvis er ikke barnet ditt en dårligere taper enn andre barn. Men mulig barnet ditt strever med den sosiale og emosjonelle ferdigheten det er å tåle at andre gjør det bra mens hun selv kjenner på manglende mestringsopplevelse. Kanskje barnet ditt strever med å håndtere skuffelse. Vi lærer ikke barna våre å tåle skuffelse ved å moralisere over at det er en dårlig taper. Barnet trenger sannsynligvis at du viser han at det er ok å kjenne på skuffelse; og at det er trygt å dele denne følelsen med deg. Trygghet skapes ikke ved å bli latterliggjort eller kjeftet på, men ved å få trøst og oppmuntring.
Uansett hvor barnet ditt er i sin utvikling, er det gode muligheter for at hun trenger en eller annen form for støtte fra deg dersom hun taper. Et fint budskap du da kan gi barnet ditt kan være "også når du taper, er skuffet og lei deg, er jeg her for deg og jeg ser deg".
Lykke til med spill og konkurranser!
I del to av «Er barnet ditt en dårlig taper?", kan du lese om hvordan du kan hjelpe barna dine når de kjemper om å vinne over søsken.