Veldig få barn synes det er greit å tape. Derfor lar mange foreldre barna sine vinne. Det kan være fristende å la barna vinne hver gang, for å beholde den gode stemningen. Kanskje er dette riktig i den fasen barnet ditt går gjennom.
Det kan også være fristende å sette hardt mot hardt, realitetsorientere barnet ditt og la det lære at det faktisk ikke alltid går an å vinne. Hvis man gjør dette på en god måte og trygg måte, kan det godt være at barnet ditt akkurat nå er i en fase der han er klar for å øve på følelser som skuffelse og sjalusi. Det er nettopp disse følelsene som kan vekkes i barnet når han taper.
Mange foreldre kjenner på at det kan bli komplisert når man ofte spiller sammen med flere barn samtidig. Det er urettferdig hvis storebror alltid må "tape" over lillesøster, for at den gode stemningen skal bli bevart. Og det er urettferdig hvis lillesøster alltid taper over storebror, som hun ikke har sjans til å ta igjen i utvikling på flere år. Så hva skal man gjøre når det viser seg at det uansett blir feil for et av barna når man spiller spill?
Ofte venter vi med å snakke med barna våre til de er i en situasjon med sterke følelser. Kanskje opplever du at barnet ditt ikke er så mottakelig for dine innspill midt i raserianfallet eller gråtingen under dyna. Derfor kan det være lurt å snakke med barnet ditt når dere ikke befinner dere i situasjonen. Selv om barnet ikke viser seg som en engasjert samtalepartner, kan det allikevel være at hun er mottakelig for det du deler. "Jeg vet du liker å vinne. Det er en deilig følelse, er det ikke? Jeg ser at du blir skikkelig glad når du vinner. Også er det sånn at noen ganger når man spiller spill, taper man. Det er kjedelig å tape. Da kan man kjenne seg både trist og sint. "
Når den ene vinner og den andre taper, kan man vise at man som voksen kan ta imot alle typer følelser. "Nå er du stolt over å ha vunnet. Jeg ser at du synes det er gøy!... og du er trist og sint, for du kunne ønske det var du som vant." Det er ikke alltid at vi klarer å dempe de sterke reaksjonene med kommentarer som dette. Storesøster gnir det kanskje inn med en selvhevdende dans, mens lillebror hyler og kaster brikker rundt seg. Allikevel, kan vi lære barna våre noe viktig gjennom å møte dem på denne måten; ved å benevne følelsene deres, blir de bedre kjent med dette indre kompasset sitt, de kjenner seg mindre alene, og med tiden (vi snakker år), lærer de også å regulere disse følelsene på egenhånd. Det viser seg at barn som har foreldre som aksepterer og benevner de vanskelige følelsene, i større grad utvikler det vi kaller for emosjonell kompetanse. I stedet for å forsøke å «ordne opp» i konflikten som oppstår når man spiller spill eller sørger for den gode atmosfæren, kan man ha fokuset på nettopp dette: når barna dine krangler, blir skuffet eller sjalu, har du fått en mulighet til å lære dem noe viktig om vanskelige følelser, rivalisering og selvhevdelse.
Og du - hva med noen ganger å bare ha det gøy? La barna være på parti mot de voksne, og la dem vinne så det svir. Vær en god rollemodell for dem i hvordan tåle tapet, så har du kanskje lært dem noe viktig allikevel.
Lykke til med å bygge emosjonell kompetanse hos barnet ditt midt i kasting av brikker og kort.
Hilsen Maria Saugstad Hodne,
Psykolog i EKTE.